Var det enklere for deg bestefar?

Er det sånn som bestefar alltid sa, ”Det var bedre i gamle dager”? Hva var det som gjorde det alt så bra, de hadde jo verken tv, bil, rolig jobb, mobil, nothing. Så hva var det egentlig som var så godt.

Når du så på bestefaren min, da så du at han har faktisk gjort noe i livet sitt. Alle fortellingene jeg fikk høre var ifra naturen og ikke en fortelling der han satt inne og slafset i seg godteri, nei han var ute og pustet inn ren luft i fra Guds frie natur.

Hendene hans var som en ett lerret på kinoen hvor du kunne se alt som de hadde holdt på med fra tidenes morgen. Han hadde en historie for hver finger, hver negl, hver sene, ja for hver gode del av han. Han var min egen lydbok som hadde alt fra skumle dager på jobben og krigen, og hverdagslivet.

På hans tid var det ikke snakk om å dulle bort barndommen. Som han ofte fortalte ”på den tiden måtte man slite for pengene og det var ikke bare å ta unnasluntring hvis man ikke ville på jobben”. Lønna hans var på 15 øre timen og det var ikke snakk om å jobbe mindre enn ti timer dagen. Sjefen sto som et overvåkningskamera og kontrollerte alt som ble gjort. Det er noe annet enn i dag! I dag lever vi som at vi er ung til vi kommer i overgangsalderen og vi sykemelder oss nesten med en gang vi kjenner en busemann i nesa. Lønna i dag er bokstavelig talt 1000 doblet og enda er vi missfornøyd. Og jobber man på butikk og det kommer to kunder mer enn vanlig, ja da banner vi mer enn en hardbarka nordlending.

Hvis han skulle til venner eller kjæresten sin ”min nåværende bestemor”, måtte han gjøre det mennesker i dag frykter mer enn døden. Han måtte gå. Hans definisjon på å gå var ikke å slite seg gjennom den snøfylte hagen og over til nabohuset. Nei husene på den tida var ikke stablet som byggeklosser omdannet til boligblokker, men de sto kilometer eller kanskje mil ifra hverandre. Og vi som i dag får strekk i en muskel bare tanken på å løfte en finger for å skifte tv-kanal. Ikke i vår villeste fantasi ville vi funnet på å gå lengre enn til bilen, men bestefar hadde ikke noe valg.

Skolesystemet på den tida var strengt og disiplinert. Bestefar ble en gang satt i skammekroken fordi at han ikke hadde gjort et spørsmål av de tretti som var i lekse. Kanskje skoleverket i 2008 bør ta i bruk skammekroken og pekestokken. Elevene i dag kan umulig eie respekt for deres lærer når de bare pøser ut med grove kommentarer bare for at de får leselekse en gang i måneden.

Så hva var det som egentlige var så mye bedre før da bestefar? Mulighetene du hadde var jo ikke så mange, du måtte gå på skolen med hard disiplin og hjemme måtte du hjelpe til på gården. Slet ikke alt dette på kroppen? Du var en virkelig arbeidskar, jobben gav deg mange arr, du gikk mer enn det du brukte tid på å sove.

Kanskje han ikke hadde alt som vi har i dag, alle mulighetene for utdanning, jobb og fritid, men kanskje det var det som var så bra. Kanskje det holdt arbeidsmote oppe og fremtida lys. Hvis man bare ser hvordan ungdommer sliter på grunn av at valgene blir for mange og at bak alle valgene er det forventningspress på høyere nivå enn i en høyspentledning. Kanskje det var det at han alltid hadde noe å strekke seg frem etter. Om det var enklere å ta standpunkt på hans tid enn i dag? Det får vell vi nysgjerrigfolk aldri vite. Eller skal vi slå oss sammen å bygge en tidsmaskin?