
Månen
Hva var først på månen, hvordan ble den til, hva tror folk om månen om månen og hva er månens forhold til jorden? Har du lurt på dette lenge og ikke ønsker å undres lenger så kan du jo se under hva jeg har funnet ut av.
Månen ble døpt Luna av romerne, av grekerne ble den kalt Selene og Artemis. Den fikk også mange andre navn av et utall andre mytelogier. I Norge kaller vi den bare måne. Ingen har sett månens bakside fra jorda. Det er fordi at jorden roterer mye saktere en jorden som gjør at den ene siden blir sett uansett hvordan jorden er i forhold til månen.
Månen ble døpt Luna av romerne, av grekerne ble den kalt Selene og Artemis. Den fikk også mange andre navn av et utall andre mytelogier. I Norge kaller vi den bare måne. Ingen har sett månens bakside fra jorda. Det er fordi at jorden roterer mye saktere en jorden som gjør at den ene siden blir sett uansett hvordan jorden er i forhold til månen.

Antagelsen på hvordan månen ble til er i korte trekk at jorden var en gang en lysende kule av flytende lava og rundt svevde det massevis av kjempesteiner og himmelpartikler i et måfå. En av disse kjempesteinene kolliderte i den glovarme massen og slo av et stort stykke av vår unge jord, og stykket ble delt i store og små stykker og svevde rundt jorden. Ettersom bitene ble, ble depresset sammen med de andre steinene og partiklene, og da var månen skapt. Så selv om at manen og jorden er veldig ulike i dag, kan vi si at de er geologiske søsken.
Den er 384’400 kilometer fra jorda og månens diameter er 3476 kilometer. En satellitt er et objekt som går i bane rundt et himmellegeme og dette er månen til jorden. Den snurrer i en fast bane rundt oss.

Menneskene har både sendt både sendt ut sonder og romskip. Den første gangen månen ble besøkt, var av sonden Luna 2. Grunnen til at det var Luna 2 som kom først til månen var på grunn av at Luna 1 bommet med 6000 km (det samme som Fauske – Oslo tur retur 3 ganger). Det første månelandingen med mennesker var i år 1969. Månen er også den første planeten hvor vi har tatt med prøver tilbake til jorden.

I følge overtro var Månen roten til all galskap. Det engelske ordet ”lunatic” betyr gal, og kommer av det latinske ordet ”luna” som betyr ”månesyke”. Folk trodde at når det var fullmåne ble enten folk om til varulver eller fikk folk til å gjøre slemme ting (drepe, stjele) o.l. Det gikk rett og slett ut over psyken. Dette er da motbevist i en forskning som ble gjort av Ivan Kelly, James Rotton og Roger Culver i 1996. Det er også trodd at månen er en ost men det kan altså avkreftes med en gang! Det som ser ut som ostehull er bare ulike høydeforskjeller på månens overflate.

Derimot vet vi at gravitasjonskreftene som virker mellom Jorden og Månen forårsaker noen interessante effekter. De mest innlysende er tidevannskreftene. Gravitasjonen virker sterkest på den siden av Jorden som ligger nærmest Månen, og tilsvarende svakere på den motsatte siden. Overflaten blir dermed trukket mot Månen, med størst utbulninger i de områdene som er dekket av vann. Siden Jorden roterer mye raskere enn Månens bane endres, flytter disse "bulene" (høyvannet) seg rundt Jorden omtrent to ganger daglig.